Frå og med i dag trur eg på han - våren. No kjem varmen smygande, no kjem lyset nærare. Dagane vert lengre, og smyg seg nesten inn under huda mi, og eg kjenner det: Livskrafta, optimismen, gleda.
Dei siste dagane har eg tatt runder rundt huset for å sjå etter vårteikn, og sjå kva eg fann heilt inntil muren i dag: hagens første krokus! Dette er optimisme på høgt plan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar